i går var sola varm på kjøkkentrappa, samtidig som jeg fyrte såpass hardcore bjørkebål i ovnen at svetten raaaant på ryggen. det var nesten som å sitte i en solvegg i juni juli august. fantastisk kan du vite.
Og da kom lengselen etter dette
Perfekte sommerkvelder i ei solbrun sjekte eller snekke eller hva det heter, ei sånn passe lita ei, med blå kalesje, og så kan du sitte bakpå der med skaut på hodet i fralandsvinden og smile med alle tennan.
Mannen sier kanskje at du kan styre nå, her ute som vi ikke kan treffe på noe som helst.
Men for å komme dithen trengs det en hel del av dette
Alle trøndere, nordlendinger og folk utenbys fra skal ha seg sjekte. u bet at de skal ha det så fort flyttelasset er på plass. På denne måten vil sjektene gå i arv fra nordlending til trønder til nordlending til trønder til ... ja du vet... før båten til slutt ender opp som sørlandsk lekeplass i dyreparken.
De fleste gir nemlig opp etter et par sesonger siden de ikke aaaner hvor mye jobb det er, og hvor vanskelig det kan være å få start på skiten hvis den dauer for deg og så driver du rundt der i havnebassenget og kauker på hjelp mens sørlendingene klasker seg på låret.
- Å møe ga du for den båden, sier de
- Seksti tusen sier du kanskje.
- Ja da ga du ikke for lide.
I dag: minus seks. rim på vinduene og fortsatt vinter. Slett ikke svett, og slett ikke verst.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar