søndag 27. februar 2011

søndag. nesten førti

flate heller.



som man ser ut.
jeg har venninner som har vært ti år i nakrorus og de ser heilt smaskens ut, mens jeg
som knapt har SETT en narkorøyk, ser ut som jeg er på metadonkjøret.




herrejess, ( ville du våkna te det her??)
tennan au. det skjer noe med de nå.  er heldig hvis det er intakt om tre år når man blir førti.
herregud. førti. jeg dør.


kan man dra opp fjeset? blir det bedre? mja.


rette ut halsen?


og sjekk de fingran. det er jo ikke normalt.



og de som sier jeg alltid ser bra ut på bilder kan bare ta seg ei bolle.


jeg skulle nok gjort no. før jeg blir førti
kanskje reist?
jeg har et verdenskart på veggen. av alle ting. hvorfor har jeg det?? jeg skal jo ikke no sted. kanskje en gang til et sted med sol og paraplydrinker og greske patetiske guder i trange speedos. eller til thailand hvis de får opp et sånn tsunami-varslingsanlegg på hotellet.
men ellers driter jeg jo i verden fordi jeg er redd for flyplasser. 
men fint kart. man kan jo se at vi har hatt en del kontinentforskyvelser underveis. og nedi .. indian ocean har noen tømt ut ei flaske rødvin på en himla bra fest vi hadde i høst. 


har det fet i sofaen
med denne gjengen



og denne dunken som vi rappa fra et nachspiel forleden sammen med ei krydderkake ( yess, førtis-fest) så full av karbo at øyan forsvinner når jeg ler.


  rett og slett. sjele &kroppsgranskning i grove trekk på søndag. helligdag. god bless u.

onsdag 23. februar 2011

rektig nav-la.





I dag stod jeg på nav og blødde mellom negran og narkomanan og tenkte at dette må være min aller, aller verste dag på lenge.  
Heldigvis møter man mennesker i utvaska tskjorter der, med underlige mønstre på brystpartiet sånn at man blir distrahert fra å begynne å grine. 
Det er veldig mye bedre å blø enn å grine. det er jaffalt sikkert. 


Sulten var jeg også, det romlet i magen hele tiden mens jeg venta på min tur. om ca en halvtime med mindre noen slo seg rektig vrang her nå.  Men det er lugnt i lokalen. 
Å som det bråkte i magen. 


Alt jeg hadde spist var en avocado med no rogn på, og du kan si hva du vil om lavkarbo, men mat for en hel rev er det ikke. Selvsagt motsto jeg macdonalds som jeg egentlig allltid pleier gjøre siden det er no bæsj alt sammen, med mindre jeg er på slankern eller på bakfullfett-kjøret, 


Sulten reiv opp magesekken og uuulte på navkontoret. 
Jeg må ha sett temmelig desperat ut. for dama som først tok i mot meg sa bare sett deg der borte og vent rolig i sofaen. så kommer jeg. 


Vent rolig? 


Negran satt rolig. narkomanan var nesten bedagelige, og resten - hva vet jeg. sikkert på gjennomreise siden de trava rundt, eller så jobba de der. 
Hva trodde hun jeg skulle gjøre? 


Jeg? En sulten blødende nav-slav, på emo-dagen i syklusen? 


Kanskje man pleier utagere her? Nå har man hengt her en del, og aldri sett tilløp til verken farligheter eller dumheter. 
Vi er veloppdragne idioter som ikke klarer fylle ut et enkelt skjema. No stress. 


Da min tur kom var det så seint på dagen at alle damene der hadde lavt blodsukker og hengepupper og de ba meg komme tilbake i morra.  
"På dette telefonnummeret "sa hun og ga meg en post it. 


i´ll be there! 





















mandag 21. februar 2011

Å ta taxi i Arendal.

Vi var for seine.  Som vanlig.
Det er fort gjort å forsove seg til en fest som starter i sjutida, og når den attpåtil foregår i ett annet fylke så sliter vi.

Det går temmelig grisefort på det nye strekket mellom våre to hovedstader, særlig når det spares på gatelys ???? på en motorvei??  - I mørket ser du ikke fartsgrenser vettu.

Anyways. Vel framme, bare deise nedpå ei øl og få tak i en taxi.
Taxisjåfører i arendal er noe heilt eget.
Kjæresten min sier at han ofte kan være redd når han har rusla gatelangs nattestid i Arendal fordi de er så uberegnelige der. Plutselig kan de liksom skvette ut i veibanen og oppføre seg temmelig sprengt i skallen.

Taxisjåføren vår er livstrøtt. Han har venta på oss i kanskje to minutter. Det er tolv minus minst og vi har glatte sko. Han har parkert et stykke oppi veien.
Klokka er snaut ti en lørdag, han er ubestemmlig i alder og sikkert uberegnelig i haue.
og vi har heilt feil dialekt.

- Men i helsike, sier kjæresten min. Det er jo klissvått i setet- har noen tissa her eller?
Sjåføren sier han får sette seg foran
Jeg tar en smaksprøve.
- Det er ikke tiss, sier jeg. Det er sprit.
- Oj, det er visst meg som har ....

Det klirrer og skrangler skummelt i posen vår. Å skli inn i en bil på glatte festsko og en plastpose full av drekka er ikke lett. 
Min kjære spretter ut av bilen og ber om noe å tørke med.
Sjåføren trekker ut en serviett av ei pakke på kanskje femti.
Min kjære vasker gulvmatta i snøen
Han tørker setet
Han løper til søpla med posen
Takstameteret går

Mens han er borte sier sjåføren
- Og du kan kaste den øla du har i hånda - så blir det ikke noe mer søl her.
- Tror ikke det, sier jeg.
Han ser på meg i speilet. Jeg ser det. Kristiansander tenker han. Faens byfolk.

Jeg er edru. Jeg er for sein til fest. Hallo, tenker jeg.
Blikket hans i speilet tilsier at om vi aldri så mye blir ett ager, blir vi aldri ett folk.

- Hørte du kje å æ sa? Du kan tømme ud den ølla der?
Jeg løfter opp ølboksen.
- Se her, sa jeg. Man tømmer ikke ut en CB-øl.
Det er like før jeg får bank.

Men det er ikke allverdens å gjøre for en sjåfør i Arendal lørdag kveld. Vi var nummer en i telefonkøen i sikkert fire minutter.
Dessuten har vi grisa til bilen hans.

Mener han.  Og vil ha femtenhundrekroner ekstra når vi etter en meget amper kjøretur er fremme ved festen.
- For nå må æ på verkste å vaske bilen.
- Denne bilen har aldri vært så desifinfisert som nå, sier kjæresten min
Jeg kan møte deg på tohundre kroner.  Inkludert turen.


I tell u.
Vi er heldige som lever.

mandag 14. februar 2011

valentine, valentine hvor er du?



nammen, har du sett no så romantisk??


-     -- Såh, det er sånn valentine i dag, sa han.
-       - Jepp sa jeg.  Skal vi finne på no gøy?
-       - Jeg hadde tenkt å kjøpe ny iphone til deg
-      -  Ojoj! Romantisk!! Med gps?
-      -  Du og den der gps-en altså..

Jeg tenker at det er jo kjekt å vite hvor jeg befinner meg til enhver tid, da jeg ikke alltid er heilt sikker på hvor i geografien min egen kropp befinner seg. Og for hans del må det jo være praktisk å ha kustus på frøkna her. Og ikke så reint lite beroligende vil jeg tro.
Hvor er du hen, spør han av og til i telefonen.
Og jeg kikker rundt meg litt sånn eh eh… jeg vet ikke. i rådhusgata kanskje. Eller gyldenløves. Har ikke peiling. Men det er en del hus her.
Akkurat.
En gang tok jeg heilt feil buss når jeg egentlig skulle til Kjos Haveby. Det er fort gjort. 
- Jøss sa jeg til sidemannen da det dukka opp ei elv jeg ikke kunne huske å ha sett i vågsbygda før.  
- Eh. Hvor er jeg nå?
- Nå er du på vei til Vennesla, sa han
- Ah, sa jeg.
- Fin natur, gitt.
Ingen vits i å bli sur og fortvilet og lage oppstyr. Jeg bare satt på til Vennesla jeg.
Utvidet horisonten, tok en kaffe og så på venndølene. Tenkte litt på Hunsfos ekskursjonen vi hadde en gang på ungdomsskolen og at jeg ikke husker noe som helst fra det bortsett fra noe som sikkert var ei skrøne om å dette ned i cellulosedingsen og ende opp som bokbind.
Og så tenkte jeg at jammen lager de ikke så verst kaffe her opp i dalen.
Så haika jeg tilbake. Var egentlig fornøyd med å klare å stille meg på riktig side av veien skal jeg være ærlig.  Det blei faktisk en riktig fin dag.

-       Men. Han dro på det.
-       Jaha, sa jeg
-       Så er det jo litt dyrt da.
-       Så sant så sant.  Hva endte du opp med?
-       Hva sier du til et kakestykke på kafe?
-       Nais. Får jeg et glass vin også?
-       Seff gjør du.
-        
Og av dette kan man lære, at selv om man hadde tenkt seg noe og havna et ant sted eller at det utvikla seg til no ant og du ikke fikk iphone4, så kan det bli en fin dag likevel. 

Full av kjærlighed og kage. 

onsdag 9. februar 2011

dronningen av saba self sit. not.



Julepynt i januar er så trist atte. 
Rakettrester.  Julenek og girlandere.  Slenger rundt som no kjass og kjorv.  
I februar er det enda tristere.   
Det ser ut som en narkoman hund har tissa på det, som mamma ville sagt.  Ikke spis det!

Skitten snø, grå himmel og gusten hud. Fyttekatta. Man blir dobbelt så tragisk i speilet.
En gang blåste jeg opp en grønn ballong ved siden av fjeset mitt og det var fader meg så likt atte. 
Skitne vinduer i vårsola er kjassent.  Tenk at jeg sa det, mamma ! Da er det håp! 
Hårete legger, men du verden så praktisk i kulda.
Hår generelt egentlig.
Flisete hårtupper. Såpass mye at du har dobbelt så mye hår som du egentlig har og derfor ikke bør bevege deg utendørs i dagslys.  Det ser ut som man har prøvd å føne fett hår. Med ettervekst a la øst europa.
Trasige greier.

Saba self sit bind. Pjuk. Det er det mest kjasne jeg kan tenke meg.  Fikk sjokk da jeg så det på Meny her om dagen. Tjukke spetakkelet. Bruker folk det enda?
Det er jo sånne bind mamma brukte da jeg var liten, og når jeg fikk mensen syns hun jeg skulle bruke det jeg også.  Men etter at jeg våknet med det klistra til nakken har jeg droppa det der møkkabindet.
Det tok følge med nattkjolen oppover ryggen antagelig.  Kjassent. I tell u.
Mensen generelt. Kjass.
Andre greier som bare er et pes.

Dongeribukser som man ikke får knept knappen på men må brette ned glidelåsen og legge liksom heile buksa innover.  Sånn at magen kan veive fritt i den store fine februartrusa.  Men ingen klær passer og det er bare for teit å kjøpe nytt tøy i større størrelser.

Vinduskonvolutter. Orker det ikke. 
Strømpebukser. Snørr,  folk som hoster opp hårballer på bussen. 

Og har vi ikke pusta inn den samme lufta nå siden oktober?
Jau!
Sånn.
Måtte bare få det ut.   Det pressa så innnnmari på. 

en ræpp te mamma fra edvard 16

" kjære mamma, kjære mamma.
du røyka og hora
mens jeg ennå lå i livmora
derfor er jeg liten
men farlig med orda!"

torsdag 3. februar 2011

seniortreff med komper. go get it.


Jeg ser det så levande for meg.

En bønskj deilige tilårskomne stavrer seg ned på PerKokk. 
Herrene med frakk, stokk og pigan med kåbe og hatt.  Noen kommer i følge, noen arm i arm og noen aleine, men forhåpentligvis ikke ensomme.  Selv om de nok ofte er det.
Av og til får jeg klump i halsen av å se gamle mennesker du bare senser lang vei at er aleine i verden.  De går der og tuster og prøver ikke å være i veien.
Jeg vil klemme de, selv om de lukter hoggorm.  Holde de inntil meg så hardtmykt man kan uten at de smuldrer opp.
Og engstelige som ekorn er de allesammen.
Men nå skal de få snakke med politiet, og de gamle er svak for nærkontakt med autoriteter.  Prest, lensmann og ordfører. Det går rett i fletta på de.

Damene har hatten på og veska i fanget.
Mennene hilser på hverandre med et bukk.  Hånda mot lua.  
Det skraper i stoler.  Og så senker andektigheten seg i lokalet.  Etter at politimann Hortemo har fortalt om hvor trygg byen egentlig er,  rekker de opp hendene for å si noe.  Skjelvende stemmer som våger seg frempå, og  stemmer som engang har vært sterke og betydd noe der ute. I en verden som glemmer de gamle og putter de lengre ned på pri-lista for hver dag som går.
  
- Det e farlig der ude, æ tør ikke gå ut.  Ikke etter klokka fire vertfall.
- Og ikke tør æ ta bussen heller. Ungdomman, de skriger og bråger og på mitid, da satt vi stille og hadde respekt for sjåføren og de eldre og vi reiste oss. Vi bukket og neide.
Samtykkende nikking.
Så gauler en eller annen fra salen.
- Og negrane! De er overalt. Overalt sier æ dæ, de står og henger der borte ved butikken og stjeler jobban til de unge.

Ole Hortemo Politmann kremter og sier at
- Nå tror jeg kanskje vi sporer av litt…
- Neei!  Gnåles det fra midtrada. På skikkelig sørlandsk.  Med trykk på lang e.
- Det e heilt sant. På alle måder. Æ har sjøl sett det.
- Jeg får vondt i hofta av å gå av og på bussen. Kan vi gjøre no med det, tror du politbetjent? Og blå busser, å æ det for no. De gule fungerte jo heilt greit.
- Æ har alltid sagt det, vi går ikke sammen på salighedens vei i denne byen lengre.

- Å henn blir det a kompane?


U gotta love de gamle rynkeskrellan. Som sagt, jeg vil klemme de og leie de over veien.
angrer egentlig på at jeg ikke gikk dit. Jeg kunne sikkert fått meg en hjertevenn over kompefatet.
Jeg er jo så svak for folk med plenty smilerynker. :-)

de tre bukkene bruse. selma 8 i fin stim.


DE TRE BUKKENE BRUSE PÅ CAMPINGPLASSEN

Du tror kanskje at du kan historien om
Bukkene bruse. Men det du har hørt er bare tull.
Men nå skal du få høre det virkelige eventyret om bukkene bruse.Det var selvfølgelig en gang og den gangen fører inn til minstebukkens rom.
Og den andre gangen fører til mellomstebukkens rom.
Og den tredje gangen fører til størstebukkens rom.
Og i den minstebukkens rom var det fult av
Campingutstyr.og du lurer vel på hva den minste bukken egentlig heter??jo han heter KNUT!!
Og den mellomste bukkens rom var enda mer rotete og der var det masse camping utstyr.
Og siden alle vet at ting jentas 3 ganger i eventyr så kan du jo jette hvordan det så ut på største bukkens rum.
Og den mellomste bukken het tanngnost og den største het GEIR!!!
Men denne sommeren skulle de tilbringe ferien på en campingplass ved Evje.
Og de pakket og styrte med og presse teltet ned i den lille sekken til Knut. ååååååå!!hvorfor må jeg bære sekkenen??!
Forde at du skal bli like sterk som Geir sa Tanngnost.
Og så gikk de ut til bussen.
En liten og en mellomst og en stor.

Det blir 30 kr sa en liten rosa kanin i rød tesjorte.
Og da de endelig kom framm til campingen løp de inn i kjosken.
Og i kassa sto det en gigantisk elg som sa ja hva skal det vere.
To eventyrbrus og en øl takk sa Geir.
Det blir 40 kr sa elgen.
Og nå måtte de finne en ledig plass til og ha teltet.
De fant en like ved et vann.
Geir og tanngnost fikset teltet mens Knut bestemte seg for og bade litt.
Knut hadde lert seg og svømme i fjord sommer da de var i badeland og han svømte sånn passe bra.
Han bestemte seg for og svømme helt ut til brygga
Det gjore han og han bestemte seg for og stå på den ene siden av brygga og løpe over brygga og når han var på kanten av brygga så skal han håppe ut i vannet.Det høres bra ut tengte Knut.

Og da han gikk over brygga sa det KLIKK KLAKK KLIKKKLAKK!!!
Hvem er det som tripper på mi brygge sa trollet.Det er bare den minste bukken som skal hoppe uti vannet.
Nå KOMMER JEG OG TAR DEG!!Skrek trollet.
Nei ta ikke meg jeg er jo så mager at jeg får plass mellom et gummistrikk.
OK DA.sa trollet.
Og de to andre bukkene hadde også tenkt og trippe på brygga
Og med de så gikk det selfølgelig akkurat på samme måte som med minstebukken.
OG DU KAN TENKE DEG HVOR FINT DE HADDE DET RESTEN AV SOMMEREN.

SLUTT………….

onsdag 2. februar 2011

moses. en stil av selma 8 år.


MOSES

Det var en gang en kjerring som hadde mange
Jenter.
Og en dag fikk hun vite at hun skulle føde.
Å-NEI!!!Sa kvinnen. ikke igjen!!
Og da dagen kom da hun skulle føde så
Vet jo alle mødre hvordan det føles så jeg bare sier at hun hylte som en stokken gris.
Og som det nesten altig gjør sa det svupp!!!
Og ut kom en liten slimklump som var babyen.
Moren ga babyen et navn og det var MOSES ….tror jeg….men dessverre var han gutt.og det var ikke lov og vere fra IsrAEL OG VERE GUTT.
Derfor la hun han i en kurv og to med seg Moses og den eldste søsteren hans ned til Nilen.
Og hun og søsteren hans la ham i vannet og bare lot han ligge der.
Og etter vert fant faraos datter han.
Og da kom eldste søster og sa vil du finne en som kan patte ham??ja svarte faraos datter.
Men eldste søster hentet moren sin og da fikk moses melk fra puppetutten til moren sin.
Og moses vokste opp i tempelet eller hva de nå hadde og bo i Egypt.
Og en dag så han Isralitt som ble pisket av en Egypter.
Og da ble han sint jeg mener ikke at isralitten ble sint men at moses ble sint.
Moses ble så sint at han slo Egypteren så hart at Egypteren døde!!!!Jeg har ikke peiling på hvordan han greide det men Egypteren må ha vert ganske spinkel og svak jalfal.
Men da moses inså at han hadde gjort
Ble han redd så redd at han rømte vekk fra Egypt og opp i fjellene og der bodde han i mange mange år.Men en dag gikk han en liten tur sikkert for og slanke seg.
Men da så han et tre som brant og han prøvde og slokke det men det nyttet ikke det fortsatte og brenne akkurat på samme flekken.
Og så hørte han en stemme som sa: moses ta av deg skoene!!
NEI.Sa moses.JO!!sa stemmen.NEI.sa moses
JO!!sa stemmen.
Ok da sa moses og tok av seg skoene.
OG stemmen sa:nå skal du dra ned til egypt og si til faraoen at han må la ditt folk dra.
Og vis han sier nei så sier du at det er GUD som har sagt det oghvis han fortsatt sier nei så sender jeg landeplager over egypt HAHAHAHA!!!!
Ok sa moses.
Og moses dro ned til egypt og sa det til faraoen og faraoen sa nei uansett.
Og for ver gang moses gikk fil faraoen for han måtte gå dit  hele 10 ganger!!
Så jore GUD noe stygt med EGYPT.
Men jeg gidder ikke og si hva Gud gjorde.
Men til slutt sa faraoen ja.
Og moses tok med seg isralittene ut av egypt og dere kan heller høre resten i bibelen vis dere gidder.