do u feel lucky, punk?

     

Se det ja, der lå den vettu.

Lucky Strike-pakka.

Hardcore Tjue. Møkkasexy liten rakker på innerlomma hans. Hvit, sort og rød. Funker som gull i all evighet det designet der. Måtte de aldri føkke det til med no nytt fjas.

Filmheltene fra the golden old days sugde det i seg som om det gjalt livet, for helse og velvære. Og omgivelsene harket seg gjennom faenskapet og måtte jo si at jo, dette er nok sunt som heia.  Men jækla kult seff.

Og sånn gikk nu dagan.

I kjølvannet kom kreften, kolsen og gudskjetakk Høybråten. 

Og nå sitter driver altså tenåringen min og røyker samme skiten. Smugrøyker.

Jeg vet ikke når han begynte. Kanskje han var tretten. Fjorten. Tolv for alt jeg vet. Ikke yngre, for man røyker ikke mens man utveklser pokémonkort, gjør man?

- Ikke gidd å røyk , sa jeg

- Jeg røyker ikke, sa han

- Du røyker jo.

- Nei, jeg røyker ikke.

- Se på mamma, sa jeg

- Kom an. Se meg i øyan. Du kan aldri lyve for mamma vettu.

Han ser meg i øynene. Disse mørkebrune dådyrøynene som skifter farge etter humøret og været.  Noen ganger er de solvarme med latter i. Eller steinharde knotter i hodet når han er sint.  Myke velurøyne når han ser på lillesøstra si. Litt tøffere sammen med kompisene.  Med mamma  er han aldeles gjennomsiktig. Og det vet han. Han tror han kan lure meg og jeg later av og til som han kan det og dermed har vi det gående.

- Se på morradi, sier jeg.  Du kan ikke lyve for noen som har ammet deg. Sånn er det bare.

- Seriøst, mamma.  

- Skal du fortsette å røyke så blir det for egne hardt oppsparte midler, sa jeg. Og du røyker ikke her hjemme og ikke inne. Da blir det smekk.

Hva skal jeg si liksom.

Okei. Jeg kan gjøre det vanskeligere for han. Ikke gi penger og heller kjøre på med do-vask og husarrester. Mja. Kanskje. Vaske doen må han uansett. Inndragelse av mac og nett og tv og playstation? Innføre mammatid?  

Eksempelets makt og alt det der.

Jeg røyker på fest og kjæresten min alltid.  Jeg syns røyking er litt kult når jeg er full, men seriøst lite kult når kjæresten lukter gammel gubbis.

Løsningen ga seg selv, en dag min sønn og jeg koste oss med sjokolade og repriser av Åpen Post, fra den tida det var så morsomt at jeg en gang nesten tisset på meg i latterkrampa.  Det var virkelig vittig, for jeg pleier aldri tisse på meg sånn i vilden sky.

Eia var prinsesse Ragnhild. Harkk harkk.  En storrøykende larve med tiara som NRK ynder å trekke frem fra når kongehuset gjør sprell i gamlelandet. Ut fra residenesen i Rio kommer hun kravlende. Harrrk harrrk.   

- Sånn blir du, sa jeg.

- Særlig.  

- Og hvis det ikke er ille nok så skal vi dra til Aslaug. Hun har kols og kan ikke drite engang uten nesten å dø.

- Mamma…

- Hun må presse veeldig forsiktig…

- Hun må jo ikke det!

- Hun må jo det! Ellers tyter lungene opp i halsen på henne.

Han ser på meg.

- Neikj, sier han.

- Johkj, sier jeg.

Han blir stille.

- Okei, jeg skal tenke på det, sa han.

- Nais, sa jeg.

Av dette kan vi lære at med en anelse overdrivelse, en pose Smash og små finurligheter kan man få en tenåring til å si at han skal tenke.  Og det er jo ikke en heilt gærn begynnelse.