mandag 14. mars 2011

Burkadame


Det er ikke det at jeg er så himla tjokk
Det er det at tøyet ikke passer på kroppen.
og da hjelper det fint lite at man er myk og fin og rund i kantan på mange vis. 

Noen ganger glir man bare rett inn i sommerkjoler og jeans fra nittitallet, men de fleste gangene gjør man jo ikke det.  
No, no, no. 

Man sitter fast midtveis.  
Kjolen går ikke rundt puppan, og det presses valker frem på steder du ikke ante du kunne få valker engang. Overarmene verker i trange topper og
Dongeribuksa stopper på låra. Oppforbi der må man satse på de Hersens Tunikaene som alle vet du har på deg fordi du har rompa på vift under der. 
Og hengemage og flesk rundt brrrøstholderen. 

En gang i tiden var navlen en søte liten sak midt på kroppen, men det er lenge siden og hvordan i heite havna hoftene uti der, liksom. 
De sattt jo så fint inntil resten av kroppen for bare et år siden. 
To. Fire? Ti? 
Men nå, bare deiser det rundt og er i veien. 

- Jøssenavn sa jeg her en dag jeg .. eh. lå underst og fikk se en haug med kjøtt samle seg nede ved hoftene der. 
- Er dette meg eller deg, sa jeg
- Det er nok deg, sa han, for jeg er her oppe jeg vet du. 
- Fader i heia, sa jeg. 
Og bestemte meg omgående for å skaffe meg badevekt,  og bokser med makrell i tomat og skippe potet og sånn stivelsesfaenskap. 

Maten er grei skuring. 
Det er vekta. Den er mongo. 

Først sa den at jeg veide fire kilo mer enn jeg trodde. Ka-angst. 
Så rant et par kilo av, som var heilt nydelig og jeg følte meg strong and fit for alt, før jeg i løpet av en søndagsmiddag og en biltur la på meg 1,8 kilo. 

Dermed var jeg like langt.

Forrige onsdag veide jeg enda et par kilo i pluss. 
Men dagen etter snaue 23 kilo
Det er i snaueste laget, det ser til og med jeg, selv om kanskje kunne blitt modell eller i alle fall kleshenger. 

Så dreit jeg i heile vekta før jeg i dag tenkte at .. det er jo mandag og ny giv. 

Ikke gærnt. 67,4 kilo!
woaw. det er fire kilo ned på fem dager.  Og jeg som har stappa meg full av saltmat og søtmat heile uka.!
Det er jo et mirakel!
Skal tro hva jeg veier UTEN pysjen tenkte jeg og reiv den av. 

73!

Er det mulig?? 
Jeg tok på meg pysjen igjen. 

74,8
Jeg tok av meg pysjen og gikk på do.

75,9
Hvem i heiteste legger på seg av å gå på do??
Jeg tok på meg dongeribukser med belte og skjorte og drakk en liter vann.

72,5

?!?!?!????
What the....
Motivasjonsfaktor my ass


Her er det bare en utvei. Snøre på seg joggeskoa, Skyte vekta. Brenne burkaen    

tirsdag 8. mars 2011

samtale med selma9. livets store spørsmål


Hun skal legge seg. Siste natta hos mamma på ei uke.
Og det er tid for de store spørsmålene.
Hun er nybadet og lukter vanilje, roser og er myk som honning.

- Mamma. la oss snakke i store ord.
- Hva mener du?
- Sånn som du pleier snakke. om romantikk og drama og sånn.

- Okei...
- Spør meg om sånne hva kom først av høna og egget spørsmål.
- Selma, hva skjer etter livet ?
Hun ser på meg.
- Da skjer døden.
- Og hva skjer etter døden?
- Da skjer livet
- Og etter livet?
- Da skjer døden
- Og etter døden?
- Hm.. kanskje dødendøden?

- Det er noen som tror man blir født på nytt som no ant, sier jeg.
- Jah! tenk det, sier Selma.  Noen tror du blir en elefant. Jeg tror det var jødedommen. der tror de du skal behandle elefanter som din beste venn, i tilfelle det faktisk ER din beste venn.
- Det var jo fint å tenke, sier jeg. Kanskje du blir en elefant.

- Det kunne vært skikkelig søtt,  men jeg tror bare man er, uten å være noe.
Hun viser med armene. svinger de myke hendene rundt foran seg.
- At man svever rundt og er energi liksom.

Jøss tenker jeg.
og sier det var ikke dumt tenkt, gitt.

- Men var du en elefant før du blei Selma, spør jeg. eller var du energi?  Var du i livets sirkel?

- Ånei, jeg var magen din, og før det var jeg i balla til pappa
Og før jeg var i balla til pappa så var jeg i pappas baller i bestefars skrukkeballer

- Eh, sier jeg
Hun ser ut på månen. store blå øyne. krøller i håret.

- Men hvis livet går i sirkel, mamma..
Åssen skal jeg komme meg inn i ballene igjen??