seniortreff med komper. go get it.

Jeg ser det så levande for meg.

En bønskj deilige tilårskomne stavrer seg ned på PerKokk. 

Herrene med frakk, stokk og pigan med kåbe og hatt.  Noen kommer i følge, noen arm i arm og noen aleine, men forhåpentligvis ikke ensomme.  Selv om de nok ofte er det.

Av og til får jeg klump i halsen av å se gamle mennesker du bare senser lang vei at er aleine i verden.  De går der og tuster og prøver ikke å være i veien.

Jeg vil klemme de, selv om de lukter hoggorm.  Holde de inntil meg så hardtmykt man kan uten at de smuldrer opp.

Og engstelige som ekorn er de allesammen.

Men nå skal de få snakke med politiet, og de gamle er svak for nærkontakt med autoriteter.  Prest, lensmann og ordfører. Det går rett i fletta på de.

Damene har hatten på og veska i fanget.

Mennene hilser på hverandre med et bukk.  Hånda mot lua.  

Det skraper i stoler.  Og så senker andektigheten seg i lokalet.  Etter at politimann Hortemo har fortalt om hvor trygg byen egentlig er,  rekker de opp hendene for å si noe.  Skjelvende stemmer som våger seg frempå, og  stemmer som engang har vært sterke og betydd noe der ute. I en verden som glemmer de gamle og putter de lengre ned på pri-lista for hver dag som går.

  

- Det e farlig der ude, æ tør ikke gå ut.  Ikke etter klokka fire vertfall.

- Og ikke tør æ ta bussen heller. Ungdomman, de skriger og bråger og på mitid, da satt vi stille og hadde respekt for sjåføren og de eldre og vi reiste oss. Vi bukket og neide.

Samtykkende nikking.

Så gauler en eller annen fra salen.

- Og negrane! De er overalt. Overalt sier æ dæ, de står og henger der borte ved butikken og stjeler jobban til de unge.

Ole Hortemo Politmann kremter og sier at

- Nå tror jeg kanskje vi sporer av litt…

- Neei!  Gnåles det fra midtrada. På skikkelig sørlandsk.  Med trykk på lang e.

- Det e heilt sant. På alle måder. Æ har sjøl sett det.

- Jeg får vondt i hofta av å gå av og på bussen. Kan vi gjøre no med det, tror du politbetjent? Og blå busser, å æ det for no. De gule fungerte jo heilt greit.

- Æ har alltid sagt det, vi går ikke sammen på salighedens vei i denne byen lengre.

- Å henn blir det a kompane?

U gotta love de gamle rynkeskrellan. Som sagt, jeg vil klemme de og leie de over veien.
angrer egentlig på at jeg ikke gikk dit. Jeg kunne sikkert fått meg en hjertevenn over kompefatet.
Jeg er jo så svak for folk med plenty smilerynker. :-)