rektig nav-la.

I dag stod jeg på nav og blødde mellom negran og narkomanan og tenkte at dette må være min aller, aller verste dag på lenge.  
Heldigvis møter man mennesker i utvaska tskjorter der, med underlige mønstre på brystpartiet sånn at man blir distrahert fra å begynne å grine. 
Det er veldig mye bedre å blø enn å grine. det er jaffalt sikkert. 


Sulten var jeg også, det romlet i magen hele tiden mens jeg venta på min tur. om ca en halvtime med mindre noen slo seg rektig vrang her nå.  Men det er lugnt i lokalen. 
Å som det bråkte i magen. 


Alt jeg hadde spist var en avocado med no rogn på, og du kan si hva du vil om lavkarbo, men mat for en hel rev er det ikke. Selvsagt motsto jeg macdonalds som jeg egentlig allltid pleier gjøre siden det er no bæsj alt sammen, med mindre jeg er på slankern eller på bakfullfett-kjøret, 


Sulten reiv opp magesekken og uuulte på navkontoret. 
Jeg må ha sett temmelig desperat ut. for dama som først tok i mot meg sa bare sett deg der borte og vent rolig i sofaen. så kommer jeg. 


Vent rolig? 


Negran satt rolig. narkomanan var nesten bedagelige, og resten - hva vet jeg. sikkert på gjennomreise siden de trava rundt, eller så jobba de der. 
Hva trodde hun jeg skulle gjøre? 


Jeg? En sulten blødende nav-slav, på emo-dagen i syklusen? 


Kanskje man pleier utagere her? Nå har man hengt her en del, og aldri sett tilløp til verken farligheter eller dumheter. 
Vi er veloppdragne idioter som ikke klarer fylle ut et enkelt skjema. No stress. 


Da min tur kom var det så seint på dagen at alle damene der hadde lavt blodsukker og hengepupper og de ba meg komme tilbake i morra.  
"På dette telefonnummeret "sa hun og ga meg en post it. 


i´ll be there!