Julepynt i januar er så trist atte.
Rakettrester. Julenek og girlandere. Slenger rundt som no kjass og kjorv.
I februar er det enda tristere.
Det ser ut som en narkoman hund har tissa på det, som mamma ville sagt. Ikke spis det!
Skitten snø, grå himmel og gusten hud. Fyttekatta. Man blir dobbelt så tragisk i speilet.
En gang blåste jeg opp en grønn ballong ved siden av fjeset mitt og det var fader meg så likt atte.
Skitne vinduer i vårsola er kjassent. Tenk at jeg sa det, mamma ! Da er det håp!
Hårete legger, men du verden så praktisk i kulda.
Hår generelt egentlig.
Flisete hårtupper. Såpass mye at du har dobbelt så mye hår som du egentlig har og derfor ikke bør bevege deg utendørs i dagslys. Det ser ut som man har prøvd å føne fett hår. Med ettervekst a la øst europa.
Trasige greier.
Saba self sit bind. Pjuk. Det er det mest kjasne jeg kan tenke meg. Fikk sjokk da jeg så det på Meny her om dagen. Tjukke spetakkelet. Bruker folk det enda?
Det er jo sånne bind mamma brukte da jeg var liten, og når jeg fikk mensen syns hun jeg skulle bruke det jeg også. Men etter at jeg våknet med det klistra til nakken har jeg droppa det der møkkabindet.
Det tok følge med nattkjolen oppover ryggen antagelig. Kjassent. I tell u.
Mensen generelt. Kjass.
Andre greier som bare er et pes.
Dongeribukser som man ikke får knept knappen på men må brette ned glidelåsen og legge liksom heile buksa innover. Sånn at magen kan veive fritt i den store fine februartrusa. Men ingen klær passer og det er bare for teit å kjøpe nytt tøy i større størrelser.
Vinduskonvolutter. Orker det ikke.
Strømpebukser. Snørr, folk som hoster opp hårballer på bussen.
Og har vi ikke pusta inn den samme lufta nå siden oktober?
Jau!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar