lillian & gamle folk del 2

Jeg husker aldri navnet hans

Kanskje har jeg aldri fått det, heller. og nå har det gått så lang tid at jeg burde vite det, men tør ikke spør og ikke finner jeg noen tilforlatelig måte å spørre på heller.

men man trenger jo ikke navnet, for å prate med folk.

Han ser uansett ut som han heter Torleif.

Tåårleif.  En lang bengel med skipperlue.  Antagelig midt i syttårene. Kanskje til og med åtti.  - Hva vet jeg om gamle menn, liksom?!

Tja. Ganske mye egentlig.

Jeg vet f.eks at de liker piker i skjørt og store smil med masse tenner i.

De liker å holde seg i bevegelse, og se på damene og livet sånn generelt.

Torleif sykler. Herresykkel. Tre gir. For det holder når man bare skal rulle ned til båthavna.

Når det går fort ned bakkene får han tårer i øynene.  Og ikke ser han spesielt godt heller.

Men når han får øye på meg. i bånn av bakken f.eks , og det skjer ganske ofte, siden vi bor ikke gruelig langt fra hverandre, så lyser han opp - og så stopper han opp - og sier neimen hei, frøken. Med tårer i øyan. Og smilet på vid vegg.

Masse rynker. Med de er sjarmerans plassert den riktige veien.

Så står han der med sykkelen, lener seg mot styret, fikler litt med håndbremsa.  Plinger m bjella. Nesten som når man stod og flørta med guttene i niende, for rundt tjue år siden.

Og så prater vi om alt annet enn været.  Båden for eksempel

For vi har begge trebåt og han sin er på vann og min er på land Og vi har en del moro med det der.  Vi skoier, som han sier.

Så sier han at han skal invitere meg med ut en dag, hvis han tør, i båden.

Og jeg sier at ja det hadde vært trivelig.  Så kan vi laue oss ute ved Dybingen, sier jeg.

Uten at jeg heilt vet hva å laue seg er, men jeg håper det betyr en dukkert med lange underbukser på i det minste.  

Det var kanskje litt i overkant for den gamle mannen.  For han klaska hendene sammen og sa at DET hadde vært gildt! Å du og du, sa han.  Han gjorde nesten et lite hopp, så yr blei han i den strykefrie bilbuksa.

Nei, Du skal ikke kimse av våren, gitt.   Det er kraftige saker.

Den får småblomster til å sprenge seg gjennom harde grusen,  sommerfugler til å sprekke opp og ut av larveskallet,   og sevja til å stige heftig i gammel bark og tørre kvister.