samtale med selma9. livets store spørsmål

Hun skal legge seg. Siste natta hos mamma på ei uke.
Og det er tid for de store spørsmålene.
Hun er nybadet og lukter vanilje, roser og er myk som honning.

- Mamma. la oss snakke i store ord.
- Hva mener du?
- Sånn som du pleier snakke. om romantikk og drama og sånn.

- Okei...
- Spør meg om sånne hva kom først av høna og egget spørsmål.
- Selma, hva skjer etter livet ?
Hun ser på meg.
- Da skjer døden.
- Og hva skjer etter døden?
- Da skjer livet
- Og etter livet?
- Da skjer døden
- Og etter døden?
- Hm.. kanskje dødendøden?

- Det er noen som tror man blir født på nytt som no ant, sier jeg.
- Jah! tenk det, sier Selma.  Noen tror du blir en elefant. Jeg tror det var jødedommen. der tror de du skal behandle elefanter som din beste venn, i tilfelle det faktisk ER din beste venn.
- Det var jo fint å tenke, sier jeg. Kanskje du blir en elefant.

- Det kunne vært skikkelig søtt,  men jeg tror bare man er, uten å være noe.
Hun viser med armene. svinger de myke hendene rundt foran seg.
- At man svever rundt og er energi liksom.

Jøss tenker jeg.
og sier det var ikke dumt tenkt, gitt.

- Men var du en elefant før du blei Selma, spør jeg. eller var du energi?  Var du i livets sirkel?

- Ånei, jeg var magen din, og før det var jeg i balla til pappa
Og før jeg var i balla til pappa så var jeg i pappas baller i bestefars skrukkeballer

- Eh, sier jeg
Hun ser ut på månen. store blå øyne. krøller i håret.

- Men hvis livet går i sirkel, mamma..
Åssen skal jeg komme meg inn i ballene igjen??