mandag 14. mars 2011

Burkadame


Det er ikke det at jeg er så himla tjokk
Det er det at tøyet ikke passer på kroppen.
og da hjelper det fint lite at man er myk og fin og rund i kantan på mange vis. 

Noen ganger glir man bare rett inn i sommerkjoler og jeans fra nittitallet, men de fleste gangene gjør man jo ikke det.  
No, no, no. 

Man sitter fast midtveis.  
Kjolen går ikke rundt puppan, og det presses valker frem på steder du ikke ante du kunne få valker engang. Overarmene verker i trange topper og
Dongeribuksa stopper på låra. Oppforbi der må man satse på de Hersens Tunikaene som alle vet du har på deg fordi du har rompa på vift under der. 
Og hengemage og flesk rundt brrrøstholderen. 

En gang i tiden var navlen en søte liten sak midt på kroppen, men det er lenge siden og hvordan i heite havna hoftene uti der, liksom. 
De sattt jo så fint inntil resten av kroppen for bare et år siden. 
To. Fire? Ti? 
Men nå, bare deiser det rundt og er i veien. 

- Jøssenavn sa jeg her en dag jeg .. eh. lå underst og fikk se en haug med kjøtt samle seg nede ved hoftene der. 
- Er dette meg eller deg, sa jeg
- Det er nok deg, sa han, for jeg er her oppe jeg vet du. 
- Fader i heia, sa jeg. 
Og bestemte meg omgående for å skaffe meg badevekt,  og bokser med makrell i tomat og skippe potet og sånn stivelsesfaenskap. 

Maten er grei skuring. 
Det er vekta. Den er mongo. 

Først sa den at jeg veide fire kilo mer enn jeg trodde. Ka-angst. 
Så rant et par kilo av, som var heilt nydelig og jeg følte meg strong and fit for alt, før jeg i løpet av en søndagsmiddag og en biltur la på meg 1,8 kilo. 

Dermed var jeg like langt.

Forrige onsdag veide jeg enda et par kilo i pluss. 
Men dagen etter snaue 23 kilo
Det er i snaueste laget, det ser til og med jeg, selv om kanskje kunne blitt modell eller i alle fall kleshenger. 

Så dreit jeg i heile vekta før jeg i dag tenkte at .. det er jo mandag og ny giv. 

Ikke gærnt. 67,4 kilo!
woaw. det er fire kilo ned på fem dager.  Og jeg som har stappa meg full av saltmat og søtmat heile uka.!
Det er jo et mirakel!
Skal tro hva jeg veier UTEN pysjen tenkte jeg og reiv den av. 

73!

Er det mulig?? 
Jeg tok på meg pysjen igjen. 

74,8
Jeg tok av meg pysjen og gikk på do.

75,9
Hvem i heiteste legger på seg av å gå på do??
Jeg tok på meg dongeribukser med belte og skjorte og drakk en liter vann.

72,5

?!?!?!????
What the....
Motivasjonsfaktor my ass


Her er det bare en utvei. Snøre på seg joggeskoa, Skyte vekta. Brenne burkaen    

4 kommentarer:

  1. *ler*....ja, kroppen løsner fra skjellettet og lever sitt eget liv etter fyllte 40....og det virker som den blir mere og mere uavhengig av resten av legemet...
    Jeg klarer ikke kvitte meg med vekta...enda jeg vet hva den forteller meg....;)

    SvarSlett
  2. greit for deg som er øver førti. jeg er snaut tretti!!!!!

    SvarSlett
  3. Forskjell på folk, Lillian, hehe...
    Jeg har snaut passert førti, selv om jeg nærmer meg 50 med stormskritt! *grøss*

    klems

    SvarSlett
  4. ...dessuten er det ikke så utrolig fint å være så veldig tynn. Da ser man litt syk ut. Det vet jeg. Mye finere å ikke være så himla tynn. Derfor slutta jeg å røyke. Et anet tips er å ikke ha badevekt. Man greier seg fint uten badevekt og sigaretter..

    SvarSlett